Et dypdykk i hjemmekontortrender
Ifølge SSB (2023) jobbet 44 % av alle sysselsatte i aldersgruppen 20-64 år hjemmefra i en eller annen grad ved året 2022. Bruken av hjemmekontor var mest utbredt blant personer i aldersgruppen 40-49 år, hvor en litt høyere andel kvinner enn menn jobbet hjemmefra. Hjemmekontor var minst vanlig blant de yngste arbeidstakerne, spesielt de i alderen 20-29 år, hvor kun 26 % jobbet hjemmefra. Dette kan delvis forklares med at mange i denne aldersgruppen er studenter som jobber deltid i yrker som ikke tillater hjemmearbeid.
Når det gjelder ulike næringer, var hjemmekontor mest vanlig innen informasjon og kommunikasjon, hvor hele 89 % av de sysselsatte jobbet hjemmefra i en eller annen grad. Finans og forsikring, samt teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, fulgte tett etter. Hjemmekontor var minst utbredt i næringer som overnattings- og serveringsvirksomhet, helse- og sosialtjenester, og transport- og lagring, hvor en stor andel av arbeidsoppgavene krever fysisk tilstedeværelse. Menn hadde generelt en høyere andel hjemmekontor enn kvinner i de fleste næringer, men kvinner hadde en høyere andel i noen mannsdominerte næringer som bygge- og anleggsvirksomhet, hvor de ofte har kontorbaserte roller (SSB, 2023).
Ikke bare arbeidstiden i seg selv, men også hvor ofte man utfører jobben hjemmefra, ser ut til å ha betydning for om man opplever at kravene fra jobben forstyrrer privatlivet. Om lag 27 % (29 % blant menn og 24 % blant kvinner), eller nærmere 680 000 ansatte, oppgir at de jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid ukentlig, og blant disse er andelen som oppgir arbeid–familie-ubalanse mer enn dobbelt så høy som blant dem som oppgir at de aldri jobber hjemmefra. Andelen som oppgir å jobbe hjemmefra hele dagen ukentlig, er noe lavere (ca. 11 %), og blant disse er det også mer vanlig å rapportere om arbeid–familie-ubalanse (STAMI, 2024).
Utfordringer med hjemmekontor: Hvordan påvirkes vår helse og trivsel?
Utfordringer med hjemmekontor inkluderer påvirkning på det sosiale miljøet og ergonomi. Ansatte kan føle seg isolerte og mindre tilknyttet arbeidsplassen, noe som kan motvirkes med sosiale aktiviteter og regelmessige møter. En oppdatert kunnskapsoppsummering fra STAMI viser at hjemmekontor kan ha både positive og negative konsekvenser for helse og arbeidsmiljø. Anbefalingene inkluderer frivillighet, begrenset antall dager, og at arbeidet må være egnet for hjemmekontor. Moderat bruk kan være positivt, mens hyppig bruk kan være negativt, spesielt arbeid utenfor normal arbeidstid. Viktige arbeidsmiljøfaktorer som rolleuklarhet, støttende ledelse, krav og kontroll, og balanse mellom jobb og privatliv bør ivaretas. Virksomhetene bør balansere fleksibilitet med å opprettholde gode arbeidsmiljøer som fremmer erfaringsutveksling, konstruktivt samarbeid, produktivitet og kontinuitet på arbeidsplassen (STAMI, 2023).
Arbeidsplassvurderinger og anbefalte tiltak på hjemmekontor
Under ergonomiske arbeidsplassvurderinger møter vi stadig flere arbeidstakere som har avtaler med arbeidsgiver om hjemmearbeid. De fleste kombinerer arbeid hjemme med arbeid på det faste arbeidsstedet. Dette er regulert i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Forskriften spesifiserer ikke hvem som har ansvar for nødvendig utstyr på hjemmekontoret eller hvem som skal dekke kostnader til innkjøp og vedlikehold av utstyr som arbeidsbord, stol, belysning og internett. Derfor må avtalen tydelig angi hvem som finansierer og vedlikeholder nødvendig utstyr. Det er opp til arbeidsgiver, ofte i dialog med arbeidstaker, å avgjøre hvilket utstyr som er nødvendig (Hjemmekontorforskriften, 2002).
Det er viktig å etterspørre en skriftlig avtale som spesifiserer hvilke kostnader arbeidsgiver dekker. Flere virksomheter har retningslinjer som sier at hvis arbeidstaker trenger annet utstyr enn det de har hjemme, som arbeidsbord og stol, vil dette være tilgjengelig på arbeidsplassen. Dette betyr at arbeidsgiver ikke dekker kostnader til utstyr for hjemmekontor, men sørger for dette på arbeidsplassen. Dette kan også gjelde for arbeidstakere med spesielle tilretteleggingsbehov.
Ergonomi på hjemmekontoret: Slik unngår du fysiske plager
Ifølge Arbeidstilsynet er det viktig å sørge for at ansatte har en ergonomisk god arbeidsplass hjemme. Hvis hjemmekontoret ikke er optimalt tilpasset, kan ulike relevante tiltak hjelpe på situasjonen.