Depresjon

Depresjon

Å føle seg nedstemt og trist i perioder er noe de aller fleste opplever i ulike faser i liver. Men for ganske mange kan en følelse av tomhet og fortvilelse ikke gi slipp på lang tid. Mangel på energi og glede, følelser av verdiløshet og tomhet og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at du strever med depresjon.

Hverdagens små og store aktiviteter kan kjennes som et ork. Aktiviteter du tidligere har satt pris på gir ikke lenger samme glede. Du orker ikke å være sosial med venner. Du bekymrer deg kanskje for fremtiden og tankene dine fanges i negative spiraler.

Mer om depresjon:

Hva er depresjon?
Hva forårsaker depresjon?
Hvordan vite om man er deprimert?
Behandling av depresjon

Hva er depresjon?

At humøret vårt svinger og at vi opplever dårlige dager hvor vi kan være trist og lei er en naturlig del av det å være menneske. Tristhet er en normal reaksjon på livets utfordringer når vi opplever store endringer, tilbakeslag og skuffelser. Mange beskriver slike opplevelser som depresjon, men når vi snakker om klinisk depresjon er det gjerne mer enn «bare» en tristhetsfølelse.

Depresjon er en tilstand der hovedsymptomene er redusert stemningsleie, nedsatt lyst og interesse og økt trettbarhet. Personer som er klinisk deprimert beskriver at de i perioder opplever det som å falle ned i et sort hull, der de ikke nødvendigvis alltid kjenner så mye på tristheten, men snarere en opplevelse av energiløshet, apati og tomhet. Andre symptomer på depresjon kan være overdreven skyldfølelse eller dårlig samvittighet, nedsatt appetitt, søvnforstyrrelser, mindreverdighetstanker og konsentrasjons- og hukommelsesvansker.

Det er viktig å understreke at depresjon er en klinisk tilstand som ikke skyldes latskap, svakhet ved personen eller at man ikke har evnen til å ta seg sammen. Forskning har vist oss at klinisk depresjon er et utbrett fenomen. Trolig vil rundt 25% av alle kvinner og rundt 15% av alle menn oppleve en depresjon som trenger behandling i løpet av livet. Andelen av befolkningen som til enhver tid er deprimert, anslår man til å være rundt 10%.

Hva forårsaker depresjon?

Det er mange faktorer som kan ligge bak en depresjon. Ofte er det vanskelig å finne én årsak. I de fleste tilfeller er det gjerne kombinasjonen av flere faktorer som forårsaker depresjonen. Den rådende modellen for depresjon i dag fastslår at både sosiale, psykologiske og biologiske faktorer kan være årsaker.

Mange som er deprimerte har gjerne hatt opplevelser i livet som har vært vonde, skamfulle eller smertefulle. Det kan være snakk om et reelt tap, som for eksempel å miste sine nærmeste, miste jobben eller en skilsmisse. Eller det kan være at man har vært utsatt for et vedvarende høyt stress over lang tid. Men disse opplevelse kan også være knyttet til at egne forventninger til seg selv eller andre som ikke har blitt innfridd.

Depresjon innebærer for de fleste at du har mange negative tanker og følelser om deg selv. Disse tankene og følelsene kan for noen ha oppstått som et resultat av tap og skuffelser i barndom og oppvekst. For andre kan de komme som følge av lav selvfølelse eller at man av ulike årsaker har kommet inn i negative tankemønstre om seg selv og andre. Det ha vært utsatt for langvarige psykologiske eller sosiale belastninger gjør oss sårbare for å utvikle depresjon.

Depresjon er på mange måter også en biologisk tilstand. Biologisk sett er en av de viktigste medvirkende årsakene til depresjon mangel på noen signalstoffer i hjernen, som for eksempel Serotonin, som er et stoff i hjernen som er kjent for å påvirke vår sinnsstemning.

Hvordan vite om man er deprimert?

Som sagt har vi alle tunge dager en gang i blant. Men en depresjon stikker gjerne dypere enn som så. Du kan føle deg tappet for energi og ha vansker med å ta beslutninger. Kanskje merker du at evnen til å tenke og konsentrere deg er svekket. Du kan ha vansker med å få sove eller at du ofte våkner på natten og blir liggende lenge våken. Noen får også et større behov for å sove. Appetitten din kan falle bort eller du spiser mer enn du pleier. Du har mistet interessen for alle eller de fleste aktiviteter. Du kan kjenne på følelser av mislykkethet, skyld, håpløshet og hjelpeløshet. Du føler deg rastløs eller blir lett irrritert. Kanskje har du lyst til å gråte hele tiden. Noen får også tanker om døden og om å avslutte livet. Selv om dette er noe mange av oss opplever fra tid til annen, så hoper det seg gjerne opp ved depresjon, og du kan ha vanskelig for å komme ut av det.

Behandling av depresjon

Det finnes ulike måter å behandle depresjon på. De vanligste formene er ulike former for psykologiske behandling, antidepressive medikamenter eller kombinasjon av disse. Den vanligste formen for psykologisk behandling av depresjon er kognitiv terapi.

I kognitiv terapi rettes fokus mot hva du tenker om deg selv og dine vanskeligheter. Ofte har personer med depresjon kommet inn i en tendens til å tenke veldig negativt om seg selv, sin situasjon og sin fremtid. Ved å jobbe med dine negative tenkemåter kan du få bedre kontroll over din depresjon og bryte ut av negative selvdestruktive tenkemåter. Man fokuserer også mye på å begrense den negative grublingen som mange med depressive plager kjemper mot. Gjennom ulike øvelser kan du trene opp en mer fleksibel tenkning som demper depresjonsfølelsen og gir deg verktøy til å håndtere dette også i fremtiden. Slik sett er kognitiv terapi for depresjon også en hjelp til å forebygge nye problemer i fremtiden.